Olavsdagene skal bruke historien inn i vår egen samtid for å befeste Sarpsborg som Olavs by – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette for å gjøre Sarpsborg mer attraktiv og bidra til at byen blir et bedre sted å bo, jobbe og oppleve.
I Østfold Fylkeskommunes regionalplan for kultur 2018-2029 brukes formuleringen «Østfold skal være et ledende kulturfylke» og regional utvikling er en sentral del i planen. For å lykkes med dette beskrives tre delmål: opplevelse, identitetsbygging og verdiskapning.
I planprogrammet for Sarpsborg kommunes nye kommunedelplan kultur 2019-2030 er det et mål at Sarpsborg skal få status som Norges fremste kulturkommune. Sarpsborg kommunes samfunnsplan 2018-2030 har vedtatt visjonen «Sammen skaper vi Sarpsborg», og målet er å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve.
Olavsdagene har bærende elementer i seg for å bidra til å nå disse ambisjonene for Sarpsborg og regionen. Olavsdagene skal bidra til å skape vekst og utvikling innen kultur, reiseliv, næring og folkehelse ved å jobbe målrettet med kulturell kompetanse, kulturbasert næring og stedsutvikling. Olavsdagene driftes idag av enhet kultur i Sarpsborg kommune.
Om Sarpsborg
Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav den Hellige ved Sarpsfossen. Vannkraften har vært byens puls for storhetsperioder med sagbruk og industri. I dag kan Sarpsborg by på naturopplevelser både i skog, vann og ved sjøen, mange ulike innendørsaktiviteter og ikke minst mange spennende kulturarrangement og store festivaler.
Om Olav
Olav Haraldsson var vikinghøvding og norsk konge, han var også kalt Olav Digre. Etter at han falt i slaget på Stiklestad i 1030, ble han kåra til helgen, og det er som helgenen Olav den hellige han er mest kjent.
Generelt har vi liten sikker kunnskap om personen Olav Haraldsson, det gjelder særlig tida før han ble konge i 1015. Som konge kan han knyttes til flere utviklingstrekk av kongedømmet: Han var den siste av de tre norske misjonskongene. Storparten av landet var kristna før hans tid, men den første organiseringa av kirka er knytt til Olav Haraldsson. Det er også vanlig meining at han var den første som knytta Trøndelag og de indre Østlandsområda til kongedømmet. Det er også sannsynlig at Olav la grunnlaget for et riksomfattende lokalt styringsapparat med lendmenn og årmenn. Han gjorde også forandringer i det sentrale styringsapparatet, noe som seinere viste seg å bli svært nyttig for et mer stødig statlig styre.
Etter 1030 ble Olav den hellige Nordens fremste helgen i middelalderen. Olavsdyrkinga eller Olavkultusen spredte seg også lenger utover enn til Norden. Helgenkongen fungerte dessuten som ”lim” i den norske staten når han vart oppfatta som Rex Perpetuus Norvegiae – Norges evige konge. (tekst fra Stiklestad Nasjonale kultursenter)
